Fortelling av Knut K. Homme på Vallemål.
Maten er ikke så viktig, først når man er mett og har nok av den. men først når en er sulten og ikke har matbiten da er det det viktigste i verden for oss. nå går vi i buttiken og velger ossmat fra de stappfulle hyllene, og de fleste av oss tenker vel mindre på hvem som skaffer maten, og det den krever av innsats og arbeid.
Men vi skal ikke så langt tilbake i tid før alle skaffet maten selv, ihvertfall i bygda. Da var høsten avgjørende for den lange vinteren. hverdagskosten var grøt og brød, brød og grøt. men til jul hadde vi noe skjeldent, noe spesielt. da var mange ute etter julefisk, dersom de ikke hadde fisk etter fisk i bkken da.
Julefisken skulle helst være stor og rød. og da lå den på høyfjellet. før jul har folk lite med tid, og da kunne flk være borte o noen få dager. Nettene kunne være kalde og dagene korte. Da måtte man kle seg godt og pakke seg inn med ull og sengeteppe laga av skinn eller garn om nettene. med skinnet fra ilden som flakka på veggen var det fortalt mange soger, -de lange kveldene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar