Kristiansand er fylkehovedstad i Vest-agder. Kristiansandsdialekten har flere kjennetegn, og man kan ganske så enkelt høre at en person er fra Kristiansand.
I Byen Kristiansand er det høytone. Dette betyr at trykket i stavelsen i et ord går opp på slutten, som i ordet forskjell der for- går opp mens skjell som er slutten av ordet går ned, dett kallr man høytone. Trykket for både lavtone og høytone er like, det er bare forskjell i ord-melodien. I kristiansand har de skarre-r, dette betyr at de ikke har en tykk l ordet. Skarre-r er felles for hele sørlandet. Det er viktig å merke seg at kristiansand ligger på grensen mellom e og a-infinitiv.
Lenisering:
Noe som er typisk kjennetegn for Kristiansandialekten er bruken av de bløte konsonantene. Bokstavene P, T og K blir byttet ut med B, D og G. Derfor blir ord som Bløtkake og Kjøttkake byttet ut med Blødkake og Kjøddkage.
Personlige Pronomen:
De vanlige personlige pronomen 1 er: e, eg, æ og æg- som de fleste i Norge har som felles. Men i kristiansand er de personlige pronomene noe annerledes her har de: mæ, du, dæ, han, ho, vi, oss, sæ og dere.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Skarre-r
Spenn
http://no.wikipedia.org/wiki/Dialekt
fredag 29. mai 2009
torsdag 28. mai 2009
Nyromantikken, modernismen og det moderne prosjekt.
Nyromantikken er betegnelsen på perioden 1890-1910-tallet. Denne perioden var en periode der forfatterne gikk bort fra samfunnsproblemer som urettferdighet, fattigdom og kvinneundertrykkelse, og derfor satte- "problemer under debatt". i selve nyromantikken ble stemningsdikting et hett tema som ble popilært, noe som reflektere romantikken. Derav navnet nyromatikken. Nyromantikken tok med seg tema som fatasi, mystikk, relgiøsitet og psykologi. Nyromantikken overlapper delvis det vi kaller modernismen.
Modernismen oppstod i perioden rundt 1900-tallet. Modernismen kan forklares som en reaksjon, eller konsekvens av det moderne samfunnsutviklingen. I Modernismen var diktningen preget av negative sidene ved framskrittet. Modernismen prøver altså å formidle hvordan den moderne tilværelsen oppleves. Brudd med det tradisjonelle, ekspremmentering, og krav om å skape noe helt nytt er noen av trekkene til modernismen.
Det moderne prosjekt startet rundt 1700-tallet og omhandler en positiv tro på at utviklingen går fremover innen både teknologi, vitenskap og politikk. Det moderne prosjektet byger på tanker og ikke minst ideer til opplysningsfilosofene. revulosjonen i USA og Frankrike markerer starten på det moderne samfunnet, dette bringer med seg tanker om personlig frihet.
Kilder:
-PPT om det moderne prosjekt
-Spenn
Modernismen oppstod i perioden rundt 1900-tallet. Modernismen kan forklares som en reaksjon, eller konsekvens av det moderne samfunnsutviklingen. I Modernismen var diktningen preget av negative sidene ved framskrittet. Modernismen prøver altså å formidle hvordan den moderne tilværelsen oppleves. Brudd med det tradisjonelle, ekspremmentering, og krav om å skape noe helt nytt er noen av trekkene til modernismen.
Det moderne prosjekt startet rundt 1700-tallet og omhandler en positiv tro på at utviklingen går fremover innen både teknologi, vitenskap og politikk. Det moderne prosjektet byger på tanker og ikke minst ideer til opplysningsfilosofene. revulosjonen i USA og Frankrike markerer starten på det moderne samfunnet, dette bringer med seg tanker om personlig frihet.
Kilder:
-PPT om det moderne prosjekt
-Spenn
Vallemål
Fortelling av Knut K. Homme på Vallemål.
Maten er ikke så viktig, først når man er mett og har nok av den. men først når en er sulten og ikke har matbiten da er det det viktigste i verden for oss. nå går vi i buttiken og velger ossmat fra de stappfulle hyllene, og de fleste av oss tenker vel mindre på hvem som skaffer maten, og det den krever av innsats og arbeid.
Men vi skal ikke så langt tilbake i tid før alle skaffet maten selv, ihvertfall i bygda. Da var høsten avgjørende for den lange vinteren. hverdagskosten var grøt og brød, brød og grøt. men til jul hadde vi noe skjeldent, noe spesielt. da var mange ute etter julefisk, dersom de ikke hadde fisk etter fisk i bkken da.
Julefisken skulle helst være stor og rød. og da lå den på høyfjellet. før jul har folk lite med tid, og da kunne flk være borte o noen få dager. Nettene kunne være kalde og dagene korte. Da måtte man kle seg godt og pakke seg inn med ull og sengeteppe laga av skinn eller garn om nettene. med skinnet fra ilden som flakka på veggen var det fortalt mange soger, -de lange kveldene.
Maten er ikke så viktig, først når man er mett og har nok av den. men først når en er sulten og ikke har matbiten da er det det viktigste i verden for oss. nå går vi i buttiken og velger ossmat fra de stappfulle hyllene, og de fleste av oss tenker vel mindre på hvem som skaffer maten, og det den krever av innsats og arbeid.
Men vi skal ikke så langt tilbake i tid før alle skaffet maten selv, ihvertfall i bygda. Da var høsten avgjørende for den lange vinteren. hverdagskosten var grøt og brød, brød og grøt. men til jul hadde vi noe skjeldent, noe spesielt. da var mange ute etter julefisk, dersom de ikke hadde fisk etter fisk i bkken da.
Julefisken skulle helst være stor og rød. og da lå den på høyfjellet. før jul har folk lite med tid, og da kunne flk være borte o noen få dager. Nettene kunne være kalde og dagene korte. Da måtte man kle seg godt og pakke seg inn med ull og sengeteppe laga av skinn eller garn om nettene. med skinnet fra ilden som flakka på veggen var det fortalt mange soger, -de lange kveldene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
